Årets lokalhistoriske bokbegivenhet
Åstadalen og Ringsakerfjellets dikter er tilbake!
Guttorm P. Haugens romaner og fortellinger i ny utgave.
Første bokutgivelse av Tjuv-Ola, Haugens «ukjente» roman.
I årene 1967-78 utga veldringen, fiskeren, jegeren, maleren og forfatteren Guttorm P. Haugen (1911-2003) ni romaner og en novellesamling, alle lagt til skogene, myrene og viddene i det som i dag utgjør nordområdene i Ringsaker Kommune. Tida er årene rundt 1900, skueplassene steder som i dag er kjente hytteområder, Øyongen, Sjusjøen, Nordseter, Bjønnåsen og Hamarsæterhøgda. Menneskene han skriver om er husmenn og plassfolk i Veldre, veidemenn, fiskere, bygdesmeder, skreddere og håndverkere som alle søker ut i naturen. De jager etter storfugl, mår og ulv, driver fiske og fangst i alle former. Pelsverk, fisk og vilt er godt mattilskudd og kan dessuten selges til «Olson på bua» for å karre sammen sårt trengte skillinger. Mange småkårsfolk har vanskelig for å klare seg, tidene er harde og klasseskillene skarpe. Fortellingene starter i Veldreåsen, beveger seg opp Bjørjeberget og over de endelause myrene, sæterveiene, tråkkene og rekslene som fører vandrerne og jegerne inn i de dype skoger på Hedmarksvidda.
Haugen skildrer livet i bygdelagene nord for Brumunddal i overgangen til den moderne tida, ofte med handlingen lagt langs vassdragene Åsta og Brumunda. Inn i villmarka rykker tømmerhoggere, skauen flatehogges, driftsveier bygges på kryss og tvers, de første fritidsboligene reiser seg. Jegerne som dro ut i skogen av nødvendighet og de fastboende veidemennene som livnærte seg av det naturen ga, fortrenges. Det er disse siste urskogens jegere og fiskere Haugen dikter om, men også om det rike dyrelivet som ble jaktet ned og nesten forsvant på samme tid. Haugen var en framragende naturskildrer, men evnet i særskilt grad å framstille de ensomme jegernes strevsomme liv. Jegere og veidemenn høstet av naturen uten å overbelaste likevekten. I hundrevis av år hadde de levd i små krypinn, jordhytter og gammer, livnært seg av fiske og snarejakt. Det var et strevsomt liv i dramatikk og fare, med ulykker og brå død som konsekvens av naturens uforutsigbare luner.
Guttorm P. Haugen var et kjent navn i Ringsaker i sin mest produktive periode som forfatter på 1960- og 70-tallet. Mange husker ham som tegner og maler, med trolske motiver fra lokalt naturliv. På hyttene i Ringsakerfjellet henger fortsatt bilder malt av Guttorm, det knitrer i peiser han har dekorert og knirker i dører pyntet med fantasifulle illustrasjoner av trollgubber, huldrer og «levende» trerøtter. Som forfatter slo han igjennom med romanen om eneboeren og jegeren Mekkel Vannhafte, Veidemann i villmark i 1967. Etterpå fulgte en ny bok i året fram til 1978, da han avrundet sitt forfatterskap med fortellingen om Rådyra på Granomplassen.
I dag er Guttorm P. Haugens navn i ferd med å glemmes, sjøl om han trygt kan sidestilles med andre Ringsaker-forfattere som Adolf Skramstad og Alf Prøysen. Det er på høy tid å blåse støvet av de gamle bøkene og gjøre dem kjent på nytt. De beste av romanene hans er små mesterverker av fortellerkunst som setter kloa i leseren fra første avsnitt. Ingenting ved disse bøkene føles gammeldags. De er tidløse skildringer av menneske- og dyreliv i Ringsakerbygdene for noen generasjoner siden, da folk strevde for å få endene til å møtes. Mange valgte å emigrere til USA. Andre, som veidemannen Mekkel Vannhafte, søkte inn i skogene, opp i fjellet. Det er disse ødemarkens menn og dyrelivet som omga dem, Haugen skrev inn i litteraturen. Bøkene skildrer mennesker som lever i pakt med naturen, men som også kjemper mot den, ofte desperat. Like ofte ligger de i strid hverandre. Flere av romanene handler om drap og menneskejakt i skogene nord for Veldre og Furnes. Dit inn nådde ikke lovens lange arm og de fleste av Haugens fortellinger om rovdrap og tjuvslakt er basert på historier som levde på folkemunne. Haugen lånte virkemidler fra kriminallitteraturen når han skrev sine spennende historier om blodige oppgjør og hevn mellom eneboere på svarte skauen. Men han var også en førsteklasses skildrer av de ville dyras liv og særegenheter. Tusenvis av timer på post med nitide observasjoner er omsatt i livfulle kapitler av formfullendt naturprosa. Skrivestilen er korthugd, presis og minimal. Her er ingen overflødige ord eller utbroderinger. Korte setninger, små avsnitt, alt vi trenger å vite: De rikeste bilder skapt med færrest mulig strøk.
HAUGEN I NY UTGAVE.
En viktig grunn til at Guttorm P. Haugen holder på å gå i glømmeboka er at bøkene hans i dag er vanskelige å få tak i, annet enn gjennom fjernlån i bibliotek. Et par av titlene kan regnes som direkte sjeldne. I samarbeid med Historielagene i Veldre og Furnes og initiativtaker Bjørn Hovde, planlegger det Brumunddalsbaserte Absolutt Forlag en nyutgivelse av Haugens totalt 12 bøker i en tobindsutgave. Foruten romanene vil bøkene by på ekstrastoff om haugens virke og forfatterskap, samt en biografi. Haugen var en mangesysler med store kunnskaper om livet i skog og mark. Han behersket de gamle jakt- og snareteknikkene, drev fiskefluefabrikk, tegnet og malte og skrev tekster til Ole Ellefsæter-slagere som solgte titusenvis av plater.
I sin levetid utga Haugen elleve romaner, men skrev tolv. Den «ukjente» romanen er fortellingen om Tjuv-Ola, trykt som føljetong i Hamar Arbeiderblad 1948. Med Absolutt Forlags nyutgave vil denne for første gang foreligge i bokform, en historie full av dramatikk og lokalhistorie. Alle romanene vil bli utstyrt med kartutsnitt som viser hvor i Ringsaker handlingene utspiller seg, stedsnavn i tekstene samles dessuten i egne registre. Haugen jobbet mye med språket og kuttet setningene ned til et absolutt minimum. Nye lesere vil oppdage en forfatter som dyrket idealet om «jo mindre, jo bedre», motsatt hangen i vår tid til å utbrodere og overforklare. Haugen er en stor forteller, som med få, presise ord vikler ut det kompliserte og skaper levende bilder i lesernes sinn.
FORHÅNDSBESTILLING
Utgivelsen av Guttorm P. Haugens romaner og fortellinger I-II finansieres av private sparepenger. For å kunne ta sjansen på et såpass kostbart prosjekt, er initiativtakeren avhengig av at et visst antall interessenter tegner seg som bestillere på forhånd. Utgivelsen vil bestå av to bind à 500 sider. I tillegg til de elleve originalutgivelsene vil bøkene inneholde
- Den «ukjente» romanen om Tjuv-Ola, for første gang i bokform.
- Guttorm P. Haugens liv og virke.
- Nyskrevne innledninger til samtlige romaner.
- Epistler og småstoff av Haugen hentet fra Hamar Arbeiderblad og Ringsaker Blads arkiver 1945-1970.
- Illustrasjoner: Haugens egne malerier, tegninger og trykk, samt gamle og nye fotografier.
- Lister over stedsnavn som finnes i tekstene og medfølgende kartutsnitt for hver enkelt roman.
- Dialektuttrykk fortløpende forklart i teksten
- Bøkene blir solid sydd, heftet og bundet, trykt på godt og varig papir.
- Planlagt utgitt NOVEMBER 2026.
Prosjektet vil bli presentert med lysbildeforedrag i Brumunddal bibliotek våren 2026. Invitasjon vil bli sendt ut når endelig dato er satt.
